|
|
Oversikt over fag jeg har hatt på
NITH |
|
PG100 Programmering
1 - C++ (4 vt) |
|
Mål |
Kurset 1PG100 skal gi deg grunnleggende kunnskaper
om hva programmering er og forståelse av hvilke nødvendige faser
som fører fram til et ferdig program. 1PG100 skal øve deg opp i
problemløsing og det å sette opp en oppskrift for å løse et problem.
1PG100 skal gjøre deg i stand til å lage enkle, strukturerte programmer.
Du skal lære å utvikle programmer ved å benytte grunnleggende ferdigheter
og kunnskaper fra systemeringsfaget. |
Forutsetninger |
1PG100 krever ingen konkrete faglige forutsetninger
utover generell studiekompetanse, men programmering krever nøyaktighet
og tålmodighet og forutsetter evne til analytisk og logisk tenking.
Det er en fordel med erfaring i bruk av PC. |
Innhold |
Nedenfor følger en rekke delmål du skal arbeide
med i løpet av kurset
Del I Programmering
- Prosessen å utvikle programmer Du skal få kunnskap om og lære
deg å gå igjennom prosessene som er nødvendige for å kunne lage
et program på en tilfredsstillende måte, f.eks. : Analyse –
å sette seg inn i problemet, beskrive prosesser og objekter
(data) Skrittvis forfining (top-down refinement) - å dele et
større problem opp i mindre delproblemer som så kan løses separat.
Implementasjon - omsette analysen til et program Dokumentasjon
- gjøre programmet lesbart ved bruk av kommentarer og fornuftig
layout Testing - sjekke at programmet virker etter hensikten
- Algoritmer Du skal lære å finne passende metoder for å løse
et problem. Du skal også kunne beskrive metoden på en passende
måte, f.eks. ved hjelp av strukturert språk/pseudokode/ulike
typer diagrammer. Du skal gjøre deg kjent med de tre grunnleggende
algoritmiske strukturenes sekvens, valg og iterasjon.
- Datastrukturer Du skal lære hvordan data lagres i en datamaskin.
Du skal få kunnskap om og kunne bruke ulike enkle strukturer
som data kan lagres som, slik som enkle variabler og tabeller.
- Programmeringsmiljøet Du skal gjøre deg fortrolig med og kunne
arbeide med grensesnittet mellom maskinen (programvaren) og
brukeren. Du skal lære deg å tolke og forholde deg til (feil-)
meldinger fra programvaren. Du skal lære å skrive programkode,
kompilere (oversette) og rette kode, kjøre program og redigere
programkode. Du skal kunne benytte deg av et utvalg av språkets
biblioteksfiler.
Del II Språkelementer
- Variabler/datatyper. Du skal kunne definere og bruke variabler
med egendefinerte navn og av forskjellige enkle typer. Du skal
kunne benytte datatyper som kan brukes til å lagre heltall,
desimaltall, tegn, strenger (tekst) og logiske verdier.
- Metoder for å lese inn/skrive ut data. Du skal lære ulike
måter et program kan ta i mot data på og vise data på. Du skal
lære å bruke standard inn- og ut-enheter (tastatur og skjerm)
og operatorer og metoder som fører data til og fra disse.
- Operatorer/regler for beregning/beregningsuttrykk/tilordning.
Du skal lære å sette opp uttrykk til bruk ved beregninger og
hvilke regler som gjelder ved beregninger. Du skal kunne bruke
de ulike operatorene som inngår i et uttrykk. Du skal lære å
gi variabler verdier ved tilordning (f.eks. operatorene for
de fire regningsarter: heltallsdivisjon, restdivisjon, bruk
av parenteser, likhetstegnet som tilordningsoperator).
- Valgsetninger. Du skal beherske å legge inn valgmuligheter
av forskjellige typer i et program. Du skal kjenne til ulike
måter å avbryte deler eller hele programmet på.
- Logiske operatorer/uttrykk. Du skal lære å sette opp logiske
uttrykk til bruk i valgsetninger og hvilke regler som gjelder
for slike uttrykk. Du skal kunne bruke de ulike operatorene
som brukes ved sammenligninger og operatorene som inngår i et
logisk uttrykk.
- Løkker. Du skal beherske å legge inn løkker (gjentagelser)
av forskjellige typer i et program.
- Funksjoner. Du skal kunne bygge opp et program ved bruk av
egendefinerte funksjoner. Du skal beherske å bruke argumenter
og returverdier.
- Tabeller. Du skal beherske å arbeide med datastrukturen tabeller.
Du skal lære enkle algoritmer for å søke i og sortere tabeller.
|
Gjennomføring |
Det vil bli gitt 8 timer forelesninger/øvinger pr
uke. Til øvingene vil det bli gitt øvingsoppgaver som du kan jobbe
med under veiledning av lærer eller assistenter. Et utvalg av disse
oppgavene er obligatoriske. Du må ha arbeidet med og fått godkjent
et visst antall obligatoriske oppgaver i løpet av terminen for å
kunne få godkjent eksamen. Du har selv ansvar å holde oversikt over
hvilke oppgaver du til en hver tid har fått godkjent, og sørge for
at oppgaver blir godkjent innen fastsatte frister. Godkjenning utenom
fristene godtas normalt ikke. Programmering er i stor grad et ferdighetsfag
som krever praktisering – prøving og feiling. Å arbeide med problemløsing
står meget sentralt i faget. Det kreves en stor grad av egeninnsats.
Det forutsettes at du jobber jevnt og målrettet og tar ansvar, spesielt
med hensyn til å følge en arbeidsplan og ta kontakt med veiledere/lærer
i forbindelse med godkjenning av obligatoriske oppgaver og ved behov
for veiledning. Det er også en forutsetning at du setter seg inn
i hva øvingsoppgavene handler om på forhånd før du møter til øvingstimene.
|
Evaluering |
Skriftlig eksamen. Hele eller deler av eksamen kan
gis som flervalgseksamen. Alle skriftlige hjelpemidler er tillatt.
|
Litteratur |
Deitel and Deitel : C++ How to program, 2.ed
,
Prentice Hall 1998, 0-13-528910-6 Kommentar: utvalgte
deler av kapittel 1 - 4. Ny utgave 3.ed., Prentice Hall, 2000. ISBN
0-13-089571-7 er også godkjent. Støttelitteratur og anbefalt lesning
blir presentert gjennom skolens fagsider på intranettet Comment:
selected portions of chapters 1 - 4. (3rd ed, 2000, ISBN 0-13-089571-7
also approved).Other readings as provided |
|
|
PG200 Programmering
2 - C++ (2 vt) |
|
Mål |
PROG200 skal gi studenten en innføring i objektorientert
programmering. Faget skal gjøre studenten i stand til å se at objektorientert
orientering er en naturlig måte å se på omgivelsene når et dataprogram
skal skrives. Studentene skal lære å avgjøre hvilke objekter som
er nødvendige for å implementere et system, hvilke egenskaper og
oppførsel disse bør ha og spesifisere hvordan de skal vekselvirke.
Studenten skal øves i å utvikle programmer ved å benytte kunnskaper
og ferdigheter fra systemeringsfagene. PROG200 skal gi studenten
mer kjennskap til C++, med fokus på utvalgte elementer fra standardbiblioteket
og språkets muligheter til å programmere objektorientert. |
Forutsetninger |
Prog200 bygger på Prog100 og forutsetter at studenten
har Prog100 eller et tilsvarende fag. |
Innhold |
- Analyse: Studenten skal lære å utvikle objektorienterte programmer
ved å gå igjennom ulike skritt i såkalt objektorientert design
(OOD). Studenten skal lære enkle metoder og teknikker for å
lage modeller/beskrivelser.
- Implementering: Studenten skal lære å skrive programmer ved
å benytte teknikker fra objektorientert programmering (OOP).
- Språkelementer Pekere: Studenten skal lære å definere pekere
og opprette/slette dynamisk opprettede noder. Egendefinerte
datatyper: Studenten skal lære å definere egne sammensatte datatyper.
Innkapsling: Studenten skal lære å se verdien av å definere
sammensatte strukturer som både inneholder data og metoder.
Attributter: Studenten skal lære å opprette objekter med ønskede
egenskaper og oppførsel ved å utstyre klassedefinisjoner med
passende typer data og metoder (funksjoner). Studenten skal
beherske å utstyre klassedefinisjoner med ulike typer metoder:
konstruktører, destruktører og andre standardmetoder. Tilgjengelighet:
Studenten skal lære å se verdien av å definere attributter både
åpent tilgjengelige og skjulte. Objekter: Studenten skal beherske
å opprette forekomster av egendefinerte datatyper - objekter
- både statisk og dynamisk for å lære hvordan et program kan
gjøre bruk av minnet på en fleksibel måte. Overlasting: Studenten
skal lære å se nytten av og å benytte seg av overlastede funksjonsnavn
og operatorer. Venner: Studenten skal lære å se nytten av og
selv definere metoder/klasser som venner av andre klasser. Komposisjon:
Studenten skal lære å se behovet for og å definere klasser sammensatt
av andre klasser, for dermed å kunne opprette sammensatte objekter.
Headerfiler og definisjonsfiler: Studenten skal beherske og
plassere klassedefinisjoner og metodedefinisjoner (implementasjoner)
i separate filer (.h-filer og .cpp-filer) og å benytte seg av
programmeringsmiljøets muligheter til å modularisere store programmer
(projects).
|
Gjennomføring |
Det vil bli gitt 4 timer forelesninger/øvinger pr
uke. Til øvingene vil det bli gitt øvingsoppgaver som studentene
kan jobbe med under veiledning av lærer eller assistenter. Et utvalg
av disse oppgavene er obligatoriske. Studenten må ha arbeidet med
og fått godkjent et visst antall obligatoriske oppgaver i løpet
av terminen for å kunne få godkjent eksamen. Studenten har selv
ansvar å holde oversikt over hvilke oppgaver han/hun til en hver
tid har fått godkjent, og sørge for at oppgaver blir godkjent innen
fastsatte frister. Godkjenning utenom fristene godtas normalt ikke.
Programmering er i stor grad et ferdighetsfag som krever praktisering
– prøving og feiling. Å arbeide med problemløsing står meget sentralt
i faget. Det kreves en stor grad av egeninnsats. Det forutsettes
at studenten jobber jevnt og målrettet og tar ansvar, spesielt med
hensyn til å følge en arbeidsplan og ta kontakt med veiledere/lærer
i forbindelse med godkjenning av obligatoriske oppgaver og ved behov
for veiledning. Det er også en forutsetning at studenten setter
seg inn i hva øvingsoppgavene handler om på forhånd før han/hun
møter opp til øvingstimene. Det er en fordel med erfaring i bruk
av PC. |
Evaluering |
Det avholdes enten en 4 timers skriftlig eksamen
i faget, hvor bruk av trykte og skrevne hjelpemidler er tillatt
eller en hjemmeeksamen i fellesskap med systemeringsfaget. |
Litteratur |
Deitel and Deitel : C++ How to program, 2.ed
,
Prentice Hall 1998 , 0-13-528910-6 Kommentar: utvalgte
deler av kapittel 5-8 Comment: selected portions of chapters
5-8. (3rd ed, 2000, ISBN 0-13-089571-7 also approved). Other readings
as provided. |
|
|
PG300 Programmering
3 - C++ (2 vt) |
|
Mål |
Pg300 skal gi studentene videregående kunnskap om
objektorientert programmering og prinsippene for utvikling av objektorienterte
programmer. Pg300 skal lære studenten å lage egne objektorienterte
programmer i nært samvirke med systemeringsfaget og prosjektfaget.
Pg300 skal gi studentene en videregående kjennskap til programmeringsspråket
C++, med hovedvekt på språkets muligheter til å programmere objektorientert
og språkets bibliotek av standardklasser, datastrukturer og funksjoner.
|
Forutsetninger |
Pg300 bygger på Pg200 og Pg100 og forutsetter at
studenten har disse fagene eller tilsvarende fag. |
Innhold |
- Arv
- Polymorfi
- Templates
- Dynamiske datastrukturer
- Standard Template Library
- Filbehandling
|
Gjennomføring |
Det vil bli gitt 4 timer forelesninger/øvinger pr
uke. Til øvingene vil det bli gitt øvingsoppgaver som studentene
kan jobbe med under veiledning av lærer eller assistenter. Et utvalg
av disse oppgavene vil være obligatoriske. Studenten må ha arbeidet
med og fått godkjent et visst antall obligatoriske oppgaver i løpet
av terminen for å kunne få godkjent eksamen. Studenten har selv
ansvar å holde oversikt over hvilke oppgaver han/hun til en hver
tid har fått godkjent, og sørge for at oppgaver blir godkjent innen
fastsatte frister. Godkjenning utenom fristene godtas normalt ikke.
|
Evaluering |
Det avholdes en 4 timers skriftlig eksamen i faget,
hvor bruk av trykte og skrevne hjelpemidler er tillatt. Studenten
må ha arbeidet med og fått registrert et visst antall obligatoriske
oppgaver i løpet av semesteret for å kunne få godkjent eksamen.
|
Litteratur |
Deitel and Deitel: C++ How to program ,
Prentice Hall 2001, 3rd ed., Kommentar: utvalgte deler
av kapittel 9, 10, 12, 14, 15, 19, 20. |
|
|
PG400 Programmering
4 - Java (2 vt) |
|
Mål |
Faget gir en innføring i hendelsesorientert programmering
med utgangspunkt i Java. Faget legger vekt på komponentbasert utvikling,
hvor programmeringsspråket brukes som "lim" mellom ferdiglagde komponenter
(klasser). Dette danner igjen utgangspunkt for rask utvikling av
applikasjoner (Rapid Application Development). Faget legger vekt
på kobling mot databaser. |
Forutsetninger |
Faget bygger på PG100, PG200, PG300, DB100, og DB200.
Kurset forutsetter med andre ord grunnleggende ferdigheter i programmering
og databaser. |
Innhold |
Grunnleggende ferdigheter i Java
- Studenten skal lære seg grunnleggende ferdigheter i Java.
De skal overføre kunnskaper fra C++, lære å lage applikasjoner
og appleter. Videre skal de få kunnskap til å bruke de vanligste
klassene/pakkene i Java API. Java er et objektorientert språk.
Det er viktig at studentene får overført kunnskapene i objektorientert
programmering fra C++, slik at de kan bruke disse i Java programmering.
Grafisk brukergrensesnitt og hendelsesorientert programmering
- Studenten skal lære seg å lage grafiske brukergrensesnitt
(GUI) og legge til hendelseslytting til komponentene. Dette
vil være en helt ny måte å programmere på for studentene. Målet
er at studentene skal kunne lage enkle hendelsesorienterte programmer.
Databaseprogrammering
- Studenten skal lære seg å lage enkle program der data hentes
fra en database. De skal også kunne lage programmer som oppdaterer
en database. Det blir lagt vekt på oppkobling mot Oracledatabaser.
Selve databasene vil være enkle slik studentene er vant med
fra databasefagene. Databaseprogrammering krever at studentene
kan lage programmer som kan fange feil (feilhåndtering).
|
Gjennomføring |
Forelesninger og lærerstyrte øvinger (fire timer
pr. uke i 10 uker). Arbeidet med øvingsoppgavene er sentralt i kurset.
|
Evaluering |
Skriftlig eksamen, fire timer, alle skrevne og trykte
hjelpemidler er tillatt. Hele eller deler av eksamen kan gis som
flervalgsoppgave. |
Litteratur |
Deitel and Deitel : Java, How to program, fourth
edition ,
Prentice Hall 2001, 0-13-034151-7 Kommentar: Pensum
fra læreboken:Kapt. 2-10, 12, 13.2 (JTextArea klassen),14 og 20.2
(Vector klassen). |
Andreassen, Erling M : Java programmering og
Oracledatabaser,
DPH 2001 , Kommentar: Pensum fra heftet:Hele heftet
(tilgjengelig på intranettet). |
|
|
PG500 Programmering
5 - Java ( 4 vt - 2 semesters fag) |
|
Mål |
Faget skal gi studentene ferdigheter til å løse
avanserte oppgaver vha. Java, både på klientsiden og på serversiden
ved distribuerte applikasjoner. |
Forutsetninger |
Faget bygger på programmeringsfagene i de to første
studieår |
Innhold |
Bruk av utviklingsverktøy for å lage Java applikasjoner
- Studenten skal lære seg et effektivt utviklingsverktøy (Forte)
for å lage Java applikasjoner.
Avansert programmering
- Kurset tar opp emner som flertrådskjøring, filhåndtering,
Model-View-Control (MVC) og Java Beans. Det blir også gjennomgått
mer avansert GUI-programmering, bl.a. bruk av Action-objekter
og internasjonalisering.
Distribuert programmering
- Ifb. med socket-programmering blir det gjennomgått stream-sockets
og datagram-sockets. Servlets blir gjennomgått mht. programmering
og utplassering (deployment) på en Web-server. Session-tracking
blir vist både vha. cookies og sessionobjekt. RMI med og uten
callback-funksjoner blir gjennomgått.
Enterprise Java Beans - EJB
- Programmering av serverside komponenter iht. EJB standarden.
Kurset omhandler både Session Beans og Entity Beans. I tillegg
til selve programmeringen legges det vekt på å gi en teoretisk
forståelse for J2EE/EJB-teknologien. Det vises hvordan utplassering
gjøres på en J2EE-server, og hvordan klientprogram bygges opp.
Videre skal studentene lære seg prinsippene for håndtering av
transaksjoner i en J2EE applikasjon (både JDBC transaksjoner
og JTA transaksjoner).
|
Gjennomføring |
Forelesninger og lærerstyrte øvinger. Arbeidet med
øvingsoppgavene er sentralt i kurset. |
Evaluering |
Fagoppgave (20%) over 4 dager midtveis (januar).
Gruppestørrelse 1 - 3. Skriftlig eksamen (80%) i slutten av 2. semester,
fire timer, trykte og skrevne hjelpemidler tillatt. Hele eller deler
av eksamen kan gis som flervalgsoppgave. |
Litteratur |
Deitel and Deitel: : Java, How to program,
fourth edition ,
Prentice Hall 2001 , 0-13-034151-7 Kommentar: Pensum
fra læreboken:Kapt. 15 (Multitreading)Kapt. 16 (Files and Streams)Kapt.
17 (Networking) |
Deitel, Deitel and Santry: : Advanced Java
2 Platform, How to program ,
Prentice Hall 2002 , 0-13-089560-1 Kommentar: Pensum
fra læreboken: Kapt. 2-4 (Design pattern) Kapt. 6 (Java Beans) Kapt.
9 (Servlets) Kapt. 13 (RMI) Kapt. 14-15 (Enterprise JavaBeans) |
Støttelitteratur |
|
|
PG600 Applikasjonsutvikling
med VB.NET ( 2 vt) |
|
Mål |
Microsoft .NET er et rammeverk som inkluderer utviklingsverktøy,
tjenere, tjenester og klienter, med andre ord alt som skal til for
å utvikle og utføre nettbaserte applikasjoner. Rammeverket tar utgangspunkt
i en rekke eksisterende teknologier som HTTP, XML, SOAP og UDDI.Visual
Studio .NET er det primære utviklingsverktøy for utvikling av .NET-applikasjoner.
Visual Studio .NET består blant annet av VB.NET, en oppgradert utgave
av Visual Basic.Du skal i løpet av kurset få en generell forståelse
av .NET-rammeverket, og hvordan du kan utvikle .NET-applikasjoner
i VB.NET |
Forutsetninger |
Kurset bygger på TK400 |
Innhold |
- Innføring i .NET-rammeverket
- Innføring i Visual Basic
- Objektorientert programmering i Visual Basic
- Grafisk brukergrensesnitt
- Flertrådsprogrammering
- Fil- og databaseaksess
- Klient-tjenerløsninger med ASP.NET og WebForms
- WebServices
|
Gjennomføring |
Forelesninger og øvinger |
Evaluering |
Se eksamensplan |
Litteratur |
Harvey M. Deitel, Paul J. Deitel, Tem R. Nieto :
Visual Basic .NET How to Program ,
Prentice Hall , 0130293636 |
Støttelitteratur |
|
|
DB100 Databaser
1 ( 2 vt) |
|
Mål |
Faget skal gi grunnleggende kunnskaper om databaser
med hovedvekt på relasjonsdatabaser. Det skal gi innføring i prosesser
og metoder for transformasjon fra semantisk datamodell til ferdig
implementert database og gode ferdigheter i bruk av SQL. |
Forutsetninger |
SY100 eller tilsvarende |
Innhold |
- Databaseteori (30%) Studenten skal få kunnskap om hovedprinsipper
og bruksområder for databaser, og kunne forklare hva som skiller
et databasesystem fra et filbasert system. Studenten skal få
forståelse for hovedprinsippene for et flerbruker databasehåndteringssystem
(DBHS). Hovedvekten legges på relasjonsmodellen, men studenten
skal også kjenne til prinsippene for hierarkisk- og nettverk-
datamodellene. Studenten skal få kunnskap og ferdigheter til
å kunne overføre en EAR-modell til en relasjonsdatabase, og
kunne rekonstruere et EAR-skjema med utgangspunkt i en eksisterende
relasjonsdatabase.
- SQL (50%) Målet er å gi studentene gode kunnskaper og grunnleggende
ferdigheter i bruk av SQL til å opprette og vedlikeholde databaser,
hente informasjon fra databaser og endre informasjon i databaser.
- SQL*Plus (10%) Studenten skal få ferdigheter nok til å kunne
bruke SQL*Plus til å utføre SQL-setninger. Videre skal studenten
kunne forklare forskjellen på språket SQL og verktøyet SQL*Plus.
- Normalisering/denormalisering (10%) Studenten skal få ferdigheter
til fjerne et repeterende attributt samt normalisere tabeller
fra 1NF til BCNF. Studenten skal også kunne forstå hensikten
med innføring av kontrollert redundans (denormalisering), og
kunne utføre en denormalisering.
|
Gjennomføring |
Forelesninger og lærerstyrte øvinger (fire timer
pr. uke i 10 uker). Det forutsettes innlevering av to obligatoriske
oppgaver Praktisk arbeid: Databasehåndteringssystem: ORACLE 8i.
Verktøy: SQL*Plus 8.0 |
Evaluering |
Skriftlig eksamen, fire timer, ingen hjelpemidler.
Hele eller deler av eksamen kan gis som flervalgsoppgave. |
Litteratur |
Connolly/Begg/Strachan : Database Systems,
2.ed ,
Addison Wesley 1999 , 0-201-34287-1 |
Litteratur |
Erling M. Andreassen : Bruk av SQL*Plus ,
DPH 2000 , |
Støttelitteratur |
|
|
DB200 Databaser
2 (2 vt) |
|
Mål |
Faget skal gi en videre innføring og fordypning
i relasjonsdatabaseteori og databaseadministrasjon. Faget skal også
gi erfaring i, og kunnskap om, databaseapplikasjonsutvikling (Oracle
PL/SQL). |
Forutsetninger |
DB100 eller tilsvarende, grunnleggende kunnskaper
i programmering. |
Innhold |
Fysisk design/ filorganisering (15%)
- Studenten skal lære seg prinsippene for filorganisering og
lagringsstrukturer. Det blir lagt vekt på nøkkeltransformerte
filer (hash-filer) og forskjellige typer indekser. Studenten
skal ha god forståelse for datastrukturen som kalles B+-tre.
Studenten skal også ha kjennskap til filorganiseringen i en
Oracledatabase.
PL/SQL (50%)
- Studenten skal få gode ferdigheter i og forståelse for Oracles
PL/SQL, et databasespråk for utvikling av lagrede prosedyrer
m.m. Det blir lagt vekt på lagrede prosedyrer, funksjoner og
pakker. Studenten skal kunne bruke cursorer med og uten parametre
i prosedyrer, og kunne skrive enkle triggere. Feilhåndtering
vil bli vektlagt i dette kurset.
Databaseadministrasjon (10%)
- Studenten skal ha noe kjennskap til databaseadministrasjon
med eksempler fra Oracle. Studenten skal kunne bruke SQL for
enkel administrasjon av brukere, roller, profiler og privilegier.
Videre skal studenten kunne prinsippene for overvåking av databasen.
Databaseteori (25%)
- Studenten skal kjenne til prinsippene for samtidighetskontroll,
transaksjonshåndtering, optimalisering, distribuerte databaser,
sikkerhetskopiering og tilbakeføring. Studenten skal lære seg
praktiske ferdigheter i bruk av transaksjoner.
|
Gjennomføring |
Forelesninger (13 dobbeltimer) og øvinger (7 økter
på PC-lab). Arbeidet med øvingsoppgavene er sentralt i kurset. |
Evaluering |
Skriftlig eksamen, fire timer. Hele eller deler
av eksamen kan gis som flervalgsoppgave.
Det forutsettes innlevering av to obligatoriske oppgaver. Studenten
velger selv hvilke av øvingsoppgavene 2-5 som skal være obligatorisk.
Hver oppgave har en innleveringsfrist. Ved fristens utløp vil
løsningsforslag bli publisert. Godkjenning etter fristens utløp
godtas ikke. |
Litteratur |
Connolly/Begg : Database Systems, 3.ed. ,
Addison Wesley 2001 , 0-201-70857-4 Kommentar: Pensum:
Databasedesign: 9.1-9.2, 14.1-14.2Security: 18.1-18.2.5, 18.4Oracle
8/8i: 8.2Transaction Management 19.1-19.4Query Processing: 20.1,
20.6Distributed DBMS: 22.1-22.5File Organization and Storage Structures:
Appendix C |
Andreassen, Erling : Oracle databaser ,
NKI 2002 , 82-562-5774-1 |
|
|
DB300 Databaser
3 ( 2 vt) |
|
Mål |
Kurset gir en innføring i bruk av moderne objektorienterte
teknikker brukt i implementasjon av databaseapplikasjoner. Kurset
legger spesielt vekt på utviklingen mot relasjonsdatabase-systemer
med objektorienterte egenskaper. Dessuten skal kurset gi en innføring
i datavarehus-begrepet. |
Forutsetninger |
Faget bygger på kunnskaper om objektorientert programmering
og databaser. |
Innhold |
Objekt DBMS (60%)
- Faget introduserer og demonstrerer at objektorientert tenking
også når det gjelder måten dataene blir strukturert på. Dette
gir stor gevinst når det gjelder gjenbruk og oversiktlighet.
Datavarehus (40%)
- Faget introduserer begrepet datavarehus, viser arkitektur
og hovedkomponenter, datastrømmene og verktøy som benyttes når
datavarehus skal opprettes. Videre vil kurset vise prinsippene
for å designe en datavarehus database. Til slutt vil hensikten
med OLAP og Data Mining bli gjennomgått.
|
Gjennomføring |
Forelesninger (50%) og øvinger (50%). Arbeidet med
øvingsoppgavene er sentralt i kurset. |
Evaluering |
Skriftlig eksamen, fire timer. Hele eller deler
av eksamen kan gis som flervalgsoppgave. Ingen hjelpemidler. |
Litteratur |
Connolly/Begg. : Database Systems, 3. ed.
,
Addison Wesley 2001 , 0-201-70857-4 Kommentar: Pensum:
Introduction to Object DBMSs: 24 s.782-810 Object-Relational DBMSs:
27 s.891-939 Data Warehousing Concepts: 30 s.1045-1076 Data Warehousing
Design: 31 s.1077-1099 OLAP and Data Mining: 32 s.1100-11123 Comment:
Introduction to Object DBMSs: 24 s.782-810 Object-Relational DBMSs:
27 s.891-939 Data Warehousing Concepts: 30 s.1045-1076 Data Warehousing
Design: 31 s.1077-1099 OLAP and Data Mining: 32 s.1100-11123 |
Gennick/Luers: : Teach Yourself PL/SQL in
21 Days ,
Sams Publishing , 0-672-31798-2 Kommentar: kap.
10, kap. 11 (s.318-320, Instead of Triggers), kap. 12 |
Støttelitteratur |
Feuerstein/Pribyl: : Oracle PL/SQL Programming,
2nd ed. ,
O'Reilly 1997 , 1-56592-335-9 Kommentar: kapt.18-20.
|
|
Eller for studenter som har utgave 2 av Connolly:
Kapitlene som er pensum i dette kurset, er endret ganske mye i 3.utgave
sammenlignet med 2.utgave. Stoff om Object-Relational DBMS fins
i kapittel 23. Kapitlene 25 og 26 tar for seg mye av stoffet om
datavarehus. Det kan være litt problematisk å benytte den gamle
utgaven. I tilfellet må det kompenseres med forelesningsnotatene.
|
SY100 Systemutvikling
1 ( 2 vt) |
|
Mål |
Kurset 1SY100 skal gi deg en forståelse av hva systemutvikling
er. Forståelsen skal bygges gjennom at du selv skal kunne utvikle
et enkelt system i et 4. generasjons utviklingsverktøy. Kurset gir
en introduksjon til hele systemutviklingen fra initialisering av
prosjektet til ferdig produkt, og har fokus på helhetsforståelse.
Det gies litt fordypning i applikasjonskomponenter (data, prosesser
og grenseflate) med trening i beskrivelsesteknikker for å visualisere,
spesifisere, modellere og dokumentere elementer i en systemutviklingsprosess.
|
Forutsetninger |
Faget har ingen formelle forutsetninger, men kjennskap
til et utviklingsverktøy (for eksempel Microsoft Access eller lignende)
vil være en fordel. |
Innhold |
Kurset er beskrevet ut fra hvert emne med læringsmål.
1SY100 er et praktisk kurs, hvor du skal delta i alle aktiviteter
så langt det lar seg gjennomføre. Kurset er også et introduksjonskurs
,og det legge opp til at alle skal få gjennomføre kurset ut fra
de forkunnskaper de eventuelt har. Kurset inneholder følgende emner
med beskrivelse av innhold. Prosenten bak emnet angir ca arbeidsmengde
i kurset innenfor hvert emne.
Del I Applikasjoner (10%)
- Du skal kunne forstå hva som menes med en typisk forretningsapplikasjon.
- Kunne beskrive og dele inn systemer i lag, bestående av interface
(brukergrensesnitt), funksjon (forretningslogikk) og data (database).
- Forstå og beskrive systemer basert på tradisjonell oppbygning
og web-baserte oppbygning av systemer.
Del II Systemutvikling (20%)
- Kunne beskrive en vanlig systemutviklingsprosess. Forstå og
gjengi hva de forskjellige fasene består av og målsetningen
med dette.
- Beskrive hvordan systemutviklingsprosjekter organiseres, hvilke
grupper systemutviklerne må samhandle med, og forskjellen i
fokuseringen hos disse gruppene.
- Kjenne til og kunne beskrive viktige suksessfaktorer for systemutvikling.
Del III Bruk av 4. generasjonsverktøy. (20% )
- Bli kjent med et utviklingsverktøy, og få praktisk erfaring
med utvikling gjennom et slikt verktøy.
- Lage tabeller og hente ut data fra disse.
- Bygge skjermbilder i henhold til en analyse/design.
- Implementere enkle prosesser i et verktøy for å knytte sammen
data og skjermbilder.
- Lage enkle skjermbilder og rapporter. Her skal det vektlegges
at du lærer enkle normer for hvordan skjermbilder bør utformes.
- Kunne forstå valideringsregler ved innleggelse av data, integritetsregler
for dataoppbevaring.
Del IV Teknikker (30%)
- Datamodellering / Databehandling: Kunne sette opp tabellstrukturer
(5-7 entiteter) som ER-modell, og knytte disse sammen gjennom
nøkler. Kunne beskrive egenskaper i tabellene (attributter).
Kunne sette opp enkle spørringer (Queries) for å hente ut data.
- Use-Case Modeller: Beskrive aktøreres behov mot et system.
3-5 aktører, 5-9 usecases.
- Prosessbeskrivelse: Kunne beskrive prosesser igjennom strukturerte
teknikker (Strukturert språk / Aktivitetsdiagrammer) Nær knytning
mot 1PG100.
Del V Systemkrav, initialisering av prosjekter (10%)
- Du skal kunne benytte enkle teknikker for innsamling og vurdering
av informasjon og data i forbindelse med spesifisering av kravene
til et system.
- Kunne sette opp en enkel kravspesifikasjon. Kunne se sammenheng
mellom krav og testing (akseptanse) av systemer.
- Kjenne til enkelte teknikker for datainnsamling (intervju,
JAD, etc...)
- Kunne bygge modeller ut fra kravspesifikasjonen. I hovedsak
gjelder dette datamodeller og prosessmodeller, som viser hva
systemet må inneholde for å støtte de krav som ser satt til
systemet.
Del VI Etikk og Normer (10%)
- Introduksjon og drøftinger rundt hvilke lover, regler, forskrifter
og normer som gjelder innen systemutvikling. Det forventes at
du etter gjennomføring skal ha en helhetsforståelse av systemutvikling
på et generelt plan. Det skal trenes i anvendelse av verktøy
og teknikker, som skal danne grunnlag for senere fordypningskurs
i systemutvikling.
|
Gjennomføring |
Kurset har en arbeidsramme på ca 100 timer. Det
legges opp til ca 40 timer med lærerstyrte aktiviteter i kurset.
Det forventes at studentene legger ned ca 50 timer med arbeid utover
dette, enten i grupper eller på egen hånd. Avslutningsvis legges
det opp til en repetisjonsperiode på ca 10 timer lærerstyrt aktiviteter.
Det legges opp til en gjennomgående arbeidsoppgave med evaluering
underveis (2 innleveringer). Oppgaven vil i hovedsak omfatte arbeid
med PC og utvikling av en prototype. |
Evaluering |
Skriftlig eksamen. Hele eller deler av eksamen kan
gis som flervalgseksamen. Alle skriftlige hjelpemidler er tillatt
|
Litteratur |
Berntzen, L : Kompendium i SY100, DPH ,
2000 , |
Kompendium i Bruk av Microsoft Access, DPH
,
2000 , |
SY200 Systemutvikling
2 ( 2 vt) |
|
Mål |
SYS200 skal gi en grundig innføring i problemstillinger
rundt de første fasene i systemutviklingen. Kurset gir introduksjon
til terminologien som benyttes i systemutvikling, og en modell for
systemutvikling (Rational Unified Prosess). Kurset gir grundig gjennomgang
av teknikker som benyttes for å beskrive og definere behov innen
struktur og adferd i systemene. Kurset skal gi en forklaring for
og et fundament for all systemutvikling, og kurset tar også opp
generell systemteori og beskrivelse av bruk av IT. |
Forutsetninger |
Faget forutsetter at man har gjennomført SYS100
og PROJ100 eller tilsvarende. |
Innhold |
Kursets innhold er beskrevet ut fra takonomien for
hvert emne som gjennomgåes i kurset. SYS200 er et praktisk kurs,
som skal gi studentene forståelse og innsikt på et plan som gir
dem mulighet til å anvende mye av det som gjennomgåes. Anvendelse.
(70%) Kurset skal gi et grunnleggende fundament i teknikker som
kan benyttes i tidlig-fase utvikling (Analyse) av IT-systemer. Det
vektlegges trening og bruk av teknikker som dekker alle nivåene
i et IT-system. Disse er datamodellering, klassemodeller, sekvensmodeller,
aktivitetsdiagrammer og use case modeller. Kurset skal også gi en
grundig innføring i bruk og anvendelse av CASE verktøy i tidlig-fase
systemutvikling (Rational Rose Suite ) Under følger en liste over
de emner og delemner som skal gjennomgåes i kruset. Vekting i kurset
er beskrevet i parantes.
- ER-diagrammer og Datamodellering (20%5%)
- Grunnleggende begreper og konsepter
- Identifisering og bruk av hierarkier i datamodeller.
- Egenrelasjoner.
- Modellering av tid (historiske data).
- Identifisering av relasjoner og relasjonstyper.
- Deling av entiteter.
- Identifisering av nøkkelattributter (Kandidater, Primær og
alternativ).
- Normale regler for nøkkelvandring ved overgang fra logisk
til fysisk modell.
- Fallgruver i datamodeller.
- Begreper som skal beherskes er: Entitet, Attributt, Relasjon,
Nøkler, kardinalitet,generalisering/spesialiserings hierarki,
m.fl.
- Objektorientering, objekttenking (40%)
- Use Case modeller (repetisjon): Benytte Use Case modeller
som hjelpemiddel i kravspesifikasjoner.
- Utvidelse av aktivitetsdiagrammer
- Beskrivelse av struktur : Klassediagrammer Nær knytning mot
entiteter og datamodellering.
- Beskrivelse av oppførsel : Sekvensdiagram, samarbeidsdiagram,
aktivitetsdiagram, m.fl.
- Begreper son skal beherskes er : Aktør, Usecase, Aktivitet,
gjennomføring, m.fl.
- Dataflyt diagrammer og prosessmodellering (10%)
- Beskrive kontekst til et system og prosesser ved bruk av DFD’er
- Tradisjonell teknikk for å beskrive informasjonsflyt/dataflyt
i et system
- Begreper som skal beherskes er : Prosess, Kontekst, Funksjoner,
Hendelser, Oppgaver, dataflyter, datalager, minispesifikasjon,
m.fl.
Forståelse. (20%). Kurset skal gi forståelse for prinsippene bak
og utviklingen av et. Faget skal gi forståelse rundt perspektivene
som systemutviklereren må forholde seg til i utvikingen av et informasjonssystem.
Geografi må forståes i relasjon til systemer og noen begreper må
håndteres.
- Kravspesifikasjon (10%)
- Forstå nytten og kunne sette opp en enkel kravspesifikasjon
og se sammenheng mellom den og resultatet.
- Begreper i systemutvikling som skal forståes
- Modell, metode, diagram, systemering, systemutvikling, RAD,
JAD
Kunnskap. (10%). Kurset skal gi studentene en grunnleggende kunnskap
for utvikling av systemer, og hvordan man kan initialisere prosessen,
og hvordan man kan skaffe seg informasjon om hva som er viktig.
Det er også viktig å forstå hvordan systemer benyttes og hvor de
finnes.
- Systemer i virksomheter og betydningen av IT (10%)
- Hvilke systemer finnes, hva brukes disse til, hvilke omfang
har disse, hvordan lages disse systemene, hvorfor lages disse
systemene.
|
Gjennomføring |
Undervisningen vil bli gjennomført som forelesninger
og øvinger. Det skal gjennomføres et obligatorisk prosjekt i kurset,
som gjennomføres som flere små oppgaver som henger sammen, hvor
studenten må fremvise løsningen. Øvelsen utleveres ved semesterstart.
Oppgaven forventes å dekke ca 25% av kursets belastning. |
Evaluering |
4 timer skriftlig eksamen. Deler av eksamen kan
gies som kortsvaresoppgaver. Alle skriftlige hjelpemidler er tillatt.
|
Litteratur |
Kruchten, Philippe : The Rational Unified
Process, An introduction 2.ed ,
1999 , 0-201-60459-0 |
Fowler, Martin and Kendall Scott : UML Distilled,
Applying the standard object modelling language 2 ed. ,
2000 , 0-201-65783-x (1997: ISBN 0-201-32563-2) |
Quatrani, Terry : Visual Modeling with Rational
Rose 2000 and UML, Siste versjon. ,
, 0-201-69961-3 |
Støttelitteratur |
|
|
SY300 Systemutvikling
3 (2 vt) |
|
Mål |
Studentene skal få teoretisk grunnlag og praktisk
erfaring med design av informasjonssystemer. I denne sammenheng
skal studentene få kjennskap til en objektorientert metode (UML)
med tilhørende rammeverk (UP). |
Forutsetninger |
God forståelse av objektorientert analyse med brukstilfeller,
aktivitetsdiagrammer, objektdiagrammer og sekvensdiagrammer.Erfaring
med programmering i et objektorientert språk. |
Innhold |
- Repetisjon av brukstilfeller (use cases), aktivitetsdiagrammer,
klassediagrammer, sekvensdiagrammer.
- Systemarkitektur og pakker
- Mer om klasser og objektdiagrammer
- Mer om sekvensdiagrammer
- Tilstandsdiagrammer
- Komponentdiagrammer
- Utplasseringsdiagrammer
- Sammenhengen mellom diagrammene og de senere faser i UP
|
Gjennomføring |
Forelesninger og lærerstyrte øvinger 4 timer pr.
uke.To obligatoriske oppgaver. |
Evaluering |
Skriftlig eksamen 4 timer, alle skrevne og trykte
hjelpemidler er tillatt. |
Litteratur |
Krutchen : The Rational Unified Process ,
Addison Wesley 2000, 2nd ed., 0-201-70710-1 |
Quatrani, Terry : Visual Modelling with Rational
Rose 2000 and UML ,
Addison Wesley 2000, 0-201-69961-3 |
Fowler,Martin : UML Distilled ,
Addison Wesley 1999, 2nd ed., 0-201-65783-X |
|
|
SY400 Systemutvikling
4 (2 vt) |
|
Mål |
Studentene skal med utgangspunkt i UML/RUP få en
teoretisk og praktisk fordypning i objektorientert analyse og design,
med vekt på patterns og SW arkitektur. |
Forutsetninger |
Gode kunnskaper om UML og RUP.Erfaring med programmering
i et objektorientert språk. |
Innhold |
- Objektorientering og patterns
- Information Expert
- Creator
- Low Coupling
- High Cohesion
- Controller
- Facade
- Observer
- SW Arkitektur
- Patterns og arkitektur
- RUP og patterns
|
Gjennomføring |
Forelesninger og lærerstyrte øvinger 4 timer pr.
uke.To obligatoriske oppgaver. |
Evaluering |
Skriftlig eksamen 4 timer, alle skrevne og trykte
hjelpemidler er tillatt. |
Litteratur |
Larman, Craig : Applying UML and Patterns ,
Prentice Hall 2002, 0-13-092569-1 Kommentar: 2.ed |
Scott W. Ambler: Process Patterns,
Cambridge University Press 1998, 0-521-64568-9 Kommentar:
Pensum: utdrag av bok kopieres og deles ut. Sidene 3-24, 457-497. |
|
|
BU100 Teknologi
og organisasjonen (2 vt) |
|
Mål |
Studentene skal lære om grunnleggende prosesser
i en virksomhet, om samspillet mellom oppgave, teknologi, struktur
og mennesker. Studentene skal få kunnskaper om individuell kommunikasjon,
gruppesamspill, organisasjonskultur, organisasjonsutvikling og organisasjonsendring
knyttet opp mot IT virksomheter. Det legges spesielt vekt på kunnskap
om og forståelsen av god team bygging knyttet til IT prosjekter.
|
Forutsetninger |
Faget bygger spesielt på systemutviklingsfag og
prosjektfag 1, 2 og 3 semester, eller tilsvarende. |
Innhold |
Studentene skal etter endt kurs ha oppnådd følgende
kunnskapsmål:
- Kjenne til hvordan organisasjoner fungerer
- Kjenne til betydningen av å kunne utarbeide mål og strategi
for en organisasjon
- Kjenne til fordeler og ulemper med ulike måter å organisere
(strukturere) en virksomhet
- Kjenne til hva som karakteriserer god teambygging
- Kjennskap til hva som menes med begrepet organisasjonskultur,
og dens betydning for arbeidsforholdene i en virksomhet
- Kjenne til makt og konflikter som kan oppstå i organisasjoner
- Ha kunnskap om omgivelsenes betydning for organisasjonen
- Kunne gjengi de mest sentrale teorier på hvordan mennesker
kan motiveres og belønnes
- Ha kunnskap om grunnleggende kommunikasjonsteori
- Kunne forstå hvordan beslutninger fattes i organisasjoner
- Kunne forklare hva som menes med læring på individ- og organisasjonsnivå
- Kjenne til ulike ledelsesteorier
Studentene skal etter endt kurs ha oppnådd følgende ferdighetsmål:
- Kunne anvende teknikker for god teambygging
- Kunne bidra til å løse konflikter i team
- Kunne anvende ulike motivasjonsteorier i praksis under arbeid
i team
- Kunne anvende noen teknikker for gruppekommunikasjon
|
Gjennomføring |
Forelesninger og lærerstyrte øvinger. |
Evaluering |
|
Litteratur |
Levin/Fossen/Gjersvik : : Ledelse og teknologi.
Innføring i organisasjon og ledelse for tekniske høgskoler ,
Universitetsforlaget 1994, 82-00-03297-3 |
|
|
BU200 Markedsføring (
2 vt) |
|
Mål |
Faget Markedsføring setter fokus på de aktiviteter
en virksomhet utfører for å skape og opprettholde gode relasjoner
med kunder. Det gis en innføring i de mest sentrale markedsføringsbegreper
relatert til IT-virksomheter. Faget skal være praktisk rettet gjennom
arbeid med en fagoppgave. I studiet blir det lagt vekt på å opparbeide
et bevisst forhold til etiske dilemmaer som kan oppstå i markedsføring.
|
Forutsetninger |
Faget bygger spesielt på BU100 |
Innhold |
- Markedsorientert tenkning
- Markedsplanlegging med fokus på markedsplan
- E-handel
- Markedsanalyser herunder behovsanalyser, markedsundersøkelser
og prognoser
- Identifisering og analyse av målgruppe (klassifisering av
kunder)
- Kjøpsprosessen på forbrukermarkedet, bedriftsmarkedet og offentlig
sektor
- Produktutvikling og produktpolitikk
- Relasjonsmarkedsføring ved hjelp av CRM løsninger
- Tjenesteleveranse og kvalitet
- Næringslivsetikk
|
Gjennomføring |
Forelesninger og lærerstyrte øvinger. |
Evaluering |
Fagoppgave som blir igangsatt tidlig i studiet. |
Litteratur |
Mohr, J. : Marketing of High-Technology Products
and Innovations ,
Prentice Hall 2001 , 0-130-13606-9 |
Støttelitteratur |
|
|
BU300 IT
i virksomheter ( 2 vt) |
|
Mål |
Faget skal gi studentene kunnskaper om strategisk
bruk av IT, dvs. hvordan ulike typer virksomheter bruker IT for
å oppnå sine mål. Faget skal gi systemutviklere metoder for å samarbeide
med andre fagspesialister en i virksomhet. |
Forutsetninger |
Systemutvikling 1-2 samt Teknologi og organisasjonen,
eller tilsvarende. |
Innhold |
Studentene skal etter endt kurs ha oppnådd følgende
kunnskapsmål:
- Definere strategisk bruk av IT, både for produksjonsbedrifter
og kunnskapsorganisasjoner
- Ha en god oversikt over en fire trinns modell for IT-strategi,
og et reflektert forhold til teoriene som anvendes
- Ha en rimelig god oversikt over sentrale aktører i norsk IT-bransje,
og presenterte case
- Kunne beskrive Porters konkurransemodell og verdikjede
- Ha kunnskap om BPR/prosessinnovasjon
- Kjenne til de vanligste systemtyper i norske bedrifter, bl.a.
logistikk-, markeds-, ledelses,- samarbeids- og ERP-systemer
- Kunne analysere Internett som markedsstrategisk ressurs
- Beherske teorier og begreper rundt implementering og gevinstrealisering
av IT
- Vurdere ulike måter å organisere IT-funksjonen
- Ha kunnskap om nye organisasjonsformer og IT
- Kunne vurdere lønnsomheten i et investeringsprosjekt
Studentene skal etter endt kurs ha oppnådd følgende ferdighetsmål:
- Kunne gjennomføre, på et konseptuelt nivå, en IT-strategiprosess
i fire trinn for en case-bedrift:
- Strategianalyser: Bransjeanalyse, verdikjede, verdinettverk,
verdiverksted
- Porteføljestrategi
- Leveransestrategi
- Gevinstrealisering
- Gjennomføre en prosessanalyse med utgangspunkt i verdikjeden
for en bedrift
- Anvende en modell for organisering av IT-funksjonen
- Bruk av McFarlan-matrise for kategorisering av prosjekter,
og nyttekostnadsanalyser og følsomhetsanalyser for prioriteringer
|
Gjennomføring |
Forelesninger og lærerstyrte øvinger. Praktiske
IT-case fra norske bedrifter blir presentert av gjesteforelesere.
|
Evaluering |
|
Litteratur |
Christensen/Grønland/Methlie : Informasjonsteknologi:
Strategi, organisasjon, styring ,
1999 , 82-456-0266-3 Kommentar: 3. utg |
Haraldsen : IT på norsk : strategisk bruk
av IT 2. utg. ,
2000 , 82-150-0040-1 |
Brevik : Notat om økonomisk styring av IT-prosjekter,
del 2 ,
NITH-notat 2003 , |
Støttelitteratur |
|
|
PJ100 Prosjekt:
IT i samfunnet (2 vt) |
|
Mål |
I det første prosjektarbeidet skal du få en innføring
i prosjektarbeid som arbeidsmetode. Det vektlegges å gi deg grunnleggende
kunnskaper om prosjektarbeid i praksis og skriftlig rapportering,
men faget gir deg også noe kunnskaper om bruk av IT i en bedrift.
Du skal i løpet av kurset gjennomføre et lite prosjekt, som en forberedelse
til faget PJ200. |
Forutsetninger |
Ingen forutsetninger ut over opptakskrav. I prosjektet
skal studentene gjøre bruk av kunnskaper fra faget SYS100 og TEK100.
|
Innhold |
Nedenfor er det satt opp læringsmål for hva du som
student skal kunne når kurset er gjennomført. Målene er grunnlag
for evalueringen. Prosenten angir ca. arbeidsmengde i kurset innenfor
hvert emne.
Del I: Innledning: Hvorfor prosjektarbeid? (10%)
- Du skal ha kunnskap om og forståelse for prosjekt som arbeidsmetode,
og ha forståelse for når det er hensiktsmessig å bruke denne
arbeidsmetoden.
- Du skal ha kunnskaper om prosjektgjennomføringens ulike faser.
- Du skal ha kunnskaper om og forståelse for hvordan prosjekter
kan organiseres, herunder kjenne godt til hva som menes med
prosjektgruppe, styringsgruppe og referansegruppe.
Del II: Prosjektplanlegging, prosjektstyring og avslutning av
prosjekter (30%)
- Du skal ha forståelse for betydningen av å ha gode planer
i et prosjekt
- Du skal kunne utarbeide mål, ansvarskart, milepæler, tidsplaner
for et prosjekt, samt kunne organisere et slikt prosjekt.
- Du skal kjenne til noen dataprogrammer som benyttes i prosjekter.
- Du skal ha kunnskaper om hva som er god prosjektstyring, samt
kjenne til de vanligste fallgruver i gjennomføring av prosjekter.
Del III: Kommunikasjon og rapportering i prosjekter (50%)
- Du skal ha forståelse for viktigheten av god kommunikasjon
i prosjektarbeid - muntlig og skriftlig.
- Du skal kunne planlegge møter (herunder skrive møteinnkalling
og møtereferat) i tilknytning til gjennomføring av et prosjekt.
- Du skal ha kunnskaper om rapportskriving, samt kunne skrive
en rapport for et prosjekt.
- Du skal kjenne til interne og eksterne kommunikasjons- og
rapporteringsveier i prosjektarbeidet.
Del IV: Sentrale arbeidsformer og metoder i prosjektarbeidet
(10%)
- Du skal ha kjennskap til ledelse av prosjekter og prosjektgrupper.
- Du skal ha kjennskap til hvordan konflikter unngås, samt ha
innsikt i konfliktløsning i tilknytning til prosjektarbeid.
|
Gjennomføring |
Kurset har en arbeidsramme på ca. 100 timer. Det
vil bli gitt undervisning i de fleste læringsmålene, men det forventes
at noe av stoffet tilegnes på egenhånd. Det er 5 studenter i hver
gruppe. Prosjekt-gjennomføringen skjer midt i semesteret (2 uker),
og utgjør ca. 80 timer av den totale arbeidsrammen. |
Evaluering |
Evalueringen skjer på grunnlag av gruppens skriftlige
prosjektrapport og refleksjonsnotat i forhold til evalueringskriteriene
i faget. Det skal skrives individuelle refleksjonsnotat, samt ett
felles refleksjonsnotat for hele gruppa. Prosjektarbeidet vurderes
til "Bestått", "Må kompletteres" eller "Ikke bestått". Hvis prosjektgruppen
får karakteren "Må kompletteres", vil man ved å gjøre de ønskede
kompletteringer tilfredsstillende, kunne oppnå karakteren "Bestått",
ellers regnes karakteren som "Ikke bestått". |
Litteratur |
Andersen og Schwencke : Prosjektarbeid - en
veiledning for studenter ,
NKI Forlaget 2001 , Kommentar: 3.utgave |
Rognsaa, Aage: Prosjektskriving ,
Tano Aschehoug 2000 , 82-518-3992-0 |
|
Støttelitteratur og anbefalt lesning blir presentert
gjennom skolens fagsider på intranettet. |
PJ200 Prosjekt:
IT i bedrift (2 vt) |
|
Mål |
Dette prosjektet vil gi deg den første praktiske
erfaringen i å mestre helheten i moderne systemutviklingsprosjekter,
med vekt på Microsoft Solution Framework. Du skal arbeide med et
systemutviklings-prosjekt i en case-bedrift, og du vil lære å bruke
et IT-basert prosjektstyringsverktøy. Du vil også få mer kunnskaper
om hvordan IT brukes i bedrifter. |
Forutsetninger |
Dette prosjektfaget skal gi en praktisk erfaring
i å bruke følgende kunnskaper og ferdigheter fra andre fag: Grunnleggende
ferdigheter i prosjektarbeid fra 1PJ100, kunnskaper om MSF fra 1SY100,
kunnskaper om systemutvikling og applikasjonsutvikling fra 1SY100
og 1PJ100 |
Innhold |
Nedenfor er det satt opp læringsmål for hva du som
student skal kunne når kurset er gjennomført. Målene er grunnlag
for evalueringen. Prosenten angir ca. arbeidsmengde i kurset innenfor
hvert emne.
Del I Hovedstrukturen i et systemutviklingsprosjekt (10%)
- Du skal ha kunnskap om hvorfor en bedrift gjennomfører systemutviklingsprosjekter.
Du skal i den sammenheng kunne skille mellom prosessmål, systemmål
og resultatmål.
- Du skal ha kunnskap om hensikten og strukturen i MSF: Prosessmodell,
teammodell og applikasjonsmodell
Del II Prosjektplanlegging og prosjektstyring (30%)
- Du skal kunne sette opp en prosjektplan ihht prinsippene i
MSF
- Du skal kunne legge inn prosjektplanen i MS Project og bruke
dette verktøyet til oppfølging.
Del III Planlegging og gjennomføring av prosjekt (50%)
- Du skal kunne lage målformulering og prosjektplan på basis
av en oppdragsbeskrivelse fra en bedrift.
- Du skal organisere og gjennomføre systemutviklingsprosjektet
etter planen.
- Du skal kunne dokumentere de ulike trinn i arbeidet, og skrive
en sluttrapport.
Del IV Oppsummering og presentasjon (10%)
- Du skal kunne foreta en muntlig presentasjon av prosjektresultatet,
og du skal oppsummere erfaringer i et refleksjonsnotat.
|
Gjennomføring |
Kurset har en arbeidsramme på ca. 100 timer. Det
vil bli gitt undervisning i de fleste læringsmålene, men det forventes
at noe av stoffet tilegnes på egenhånd. Gruppene etablerer seg og
velger problemstilling for prosjektet. Gruppestørrelsen skal være
på 5 studenter i hver gruppe. Prosjektgjennomføringen skjer midt
i semesteret (2 uker), og utgjør ca. 80 timer av den totale arbeidsrammen.
Den ferdige rapporten skal være på 15-20 sider pluss vedlegg. Kjørbar
prototype skal vedlegges. |
Evaluering |
Evalueringen skjer på grunnlag av: 1. Gruppens prosjektrapport
og prototype, samt felles og individuelt refleksjonsnotat. 2. Den
muntlige prosjektpresentasjonen, med muntlig høring. Det gis en
felles gruppekarakter, men det kan gjøres individuelle avvik i karakteren
dersom gruppen viser markerte forskjeller i innsats og helhetsforståelse.
Prosjektarbeidet vurderes til "Bestått", "Må kompletteres" eller
"Ikke bestått". Hvis prosjektgruppen får karakteren "Må kompletteres",
vil man ved å gjøre de ønskede kompletteringer tilfredsstillende,
kunne oppnå karakteren "Bestått". Ellers regnes karakteren som "Ikke
bestått". |
Litteratur |
Kompendium i SY100,
DPH 2000, |
Innføring i MS Project (DPH-hefte) ,
, |
Andersen og Schwencke : Prosjektarbeid - en
veiledning for studenter,
NKI Forlaget 1997 , 82-562-4373-2 Kommentar: 2.utgave
|
Rognsaa, Aage : Prosjektskriving,
Tano Aschehoug , 82-518-3992-0 |
Støttelitteratur |
|
|
PJ300 Prosjekt:
Systemutvikling (4 vt) |
|
Mål |
Dette prosjektet vil gi deg en dypere erfaring i
å mestre helheten i et større systemutviklingsprosjekt, med vekt
på Rational Unified Process (RUP). Du skal gjennomføre et omfattende
prosjektcase, og du vil få mer trening å bruke moderne teknikker
og verktøy, som UML, Rational Rose og MS Project. |
Forutsetninger |
Prosjektet skal gi en praktisk erfaring i å bruke
følgende kunnskaper og ferdigheter fra andre fag:
- Ferdigheter i IT-prosjekter fra PJ200 (bl.a. MS-Project)
- Kunnskaper om systemutvikling, UML, RUP og Rational Rose fra
og SY300
- Kunnskaper om programmering i C++ fra PG200 og PG300
|
Innhold |
Nedenfor er det satt opp læringsmål for hva du som
student skal kunne når kurset er gjennomført. Målene er grunnlag
for evalueringen. Prosenten angir ca. arbeidsmengde i kurset innenfor
hvert emne.
Del I Hovedstrukturen i et større systemutviklingsprosjekt (10%)
- Du skal ha kunnskap om hensikten og strukturen i RUP
Del II Prosjektplanlegging og prosjektstyring (20%)
- Du skal kunne sette opp en prosjektplan ihht prinsippene i
RUP.
- Du skal kunne legge inn prosjektplanen i MS Project og bruke
dette verktøyet til oppfølging.
Del III Planlegging og gjennomføring av totalt 6 iterasjoner
i et RUP-prosjekt (50%)
- Du skal organisere og gjennomføre systemutviklingsprosjektet
etter planen.
- Du skal - iterativt - analysere, programmere og teste en større
applikasjon.
- Du skal kunne dokumentere de ulike trinn i arbeidet, og lage
brukerveiledning.
Del IV Rapport og presentasjon (20%)
- Du skal kunne skrive en sluttrapport som tilfredsstiller faglige
og formelle krav.
- Du skal kunne foreta en muntlig presentasjon av prosjektresultatet,
og du skal oppsummere erfaringer i et refleksjonsnotat.
|
Gjennomføring |
Kurset har en arbeidsramme på ca. 100 timer pr semester.
Det vil bli gitt undervisning i de fleste læringsmålene, men det
forventes at noe av stoffet tilegnes på egenhånd. Gruppestørrelsen
skal være på 5 studenter i hver gruppe. |
Evaluering |
Det er en obligatorisk innlevering ved avslutning
av høstsemesteret. Denne vil bli godkjent, eller må kompletteres.
Innlevering av rapport og program innleveres ved fastsatt frist
i vårsemesteret. Muntlig fremføring og sensur skjer ved avslutning
etter to semestre.Det gis en felles gruppekarakter, men det kan
gjøres individuelle avvik i karakteren dersom gruppen viser markerte
forskjeller i innsats og helhetsforståelse. |
Litteratur |
Kruchten, Philippe: The Rational Unified Process,
An introduction ,
, 0-201-60459-0 |
Fowler, Martin : UML Distilled,Applying the
standard object modelling language,
, 0-201-65783-x Kommentar: (1997: ISBN 0-201-32563-2) |
Quatrani, Terry : Visual Modeling with Rational
Rose 2000 and UML ,
, 0-201-69961-3 Kommentar: Siste versjon |
Støttelitteratur |
Andersen og Schwencke : Prosjektarbeid - en
veiledning for studenter 3rd ed ,
NKI Forlaget , 82-562-4373-2 |
Rognsaa, Aage : Prosjektskriving,
Tano Aschehoug 2000, 82-518-3992-0 |
Innføring i MS Project,
, Kommentar: (DPH-hefte)local print |
|
|
PJ400 Undersøkelsesmetoder (
2 vt) |
|
Mål |
Som en forberedelse til diplomprosjektet skal faget
skal gi deg kunnskap om sentrale teorier og undersøkelsemetoder
i IT-faget. Gjennom skriving og refleksjon skal du utvikle ditt
eget faglige ståsted. Videre skal du utvikle dine ferdigheter i
skriving, både når det gjelder form og argumentasjon. |
Forutsetninger |
Faget bygger på tidligere prosjektfag, og forutsetter
gode kunnskaper i systemering. |
Innhold |
Teori:
- Noen sentrale bidrag innen systemutviklingsteori
- Behovskartlegging: Undersøkelsesmetoder, både kvalitative
og kvantitative
Skrivetrening
- Strukturen i en vitenskapelig artikkel
- Tre fagartikler ("papers")
|
Gjennomføring |
Hovedvekten ligger på praktisk skrivetrening. Det
skal, med utgangspunkt i etablert forskning og egne erfaringer,
skrives tre fagartikler. Gruppestørrelse er 1, 2 eller 3 studenter,
etter eget valg.
Fagstoffet blir presentert i forelesninger. |
Evaluering |
Hvert studentpar leverer tre fagartikler. De to
siste danner grunnlaget for karakter. Det gis Bestått/Må kompletteres/Ikke
bestått. |
Litteratur |
Rognsaa, Aage : Prosjektoppgaven: Krav til
utforming ,
Universitetsforlaget 2000 , 82-518-3992-0 |
Dysthe, Olga m.fl : Skrive for å lære ,
Abstrakt forlag 2000 , 82-7935-015-2 |
Støttelitteratur |
Teorikompendium NITH ,
, |
Metodekompendium NITH,
, |
|
Støttelitteratur og anbefalt lesning blir presentert
gjennom skolens fagsider på intranettet. |
PJ500 Diplomprosjekt (
6 vt) |
|
Mål |
Faget skal gi deg trening i å gjennomføre et krevende
IT-prosjekt i en bedrift. Prosjektet skal gi reell yrkeserfaring.
I spesielle tilfeller kan det skrives en mer teoretisk oppgave i
samarbeid med veileder, eller prosjektet kan være en del av en egen
bedriftsetablering.
Diplomoppprosjektet skal ta for seg et virkelig problem i en
bedrift eller organisasjon, hvor prosjektgruppen skal gi et viktig
bidrag til løsningen. Oppgaven vil gjøre bruk av kunnskaper fra
hele studiet. Det stilles høye krav til den tekniske løsningen,
bruk av teori og metoder, og til sluttrapporten. |
Forutsetninger |
Det kreves at alle fag fra 1.klasse er bestått,
samt PJ300. |
Innhold |
Faget vil spesielt fokusere på:
- At prosjektarbeidet gir resultater som oppdragsgiver (bedriften,
organisasjonen) er tjent med. Resultatet skal være av høy IT-faglig
kvalitet, forholde seg til etablerte standarder og være godt
dokumentert.
- En godt gjennomført og metodebasert prosjektprosess, med en
godt fungerende prosjektgruppe.
- En prosjektrapport som oppfyller formelle kriterier mht. struktur,
fremstilling og dokumentasjon Rapporten skal forholde seg til
etablert teori, og redegjøre for prosjektets bidrag til kunnskap
innen området.
|
Gjennomføring |
Kurset har en arbeidsramme på ca. 300 timer. Det
skal være 4-6 studenter i hver gruppe. Det vil være en intern og
en ekstern veileder. |
Evaluering |
Evaluering skjer med utgangspunkt i:
- Rapport, og bruk av teori og metode
- Teknisk løsning
- Prosessdokumentasjon og refleksjonsnotater
- Oppdragsgivers vurdering av resultatet
- Muntlig presentasjon.
Det gis en felles gruppekarakter, men det kan gjøres individuelle
avvik i karakteren dersom gruppen viser markerte forskjeller i
innsats og helhetsforståelse. |
Litteratur |
Rognsaa, Aage : Prosjektskriving ,
Tano Aschehoug , 82-518-3992-0 |
Dysthe, Olga m.fl : Skrive for å lære ,
Abstrakt forlag 2000 , 82-7935-015-2 |
Lockyer, Keith and Gordon, James : Project
Management and Project Network Techniques ,
FT Pitman Publishing 1996 , 0-273-61454-1 |
Støttelitteratur |
Teorikompendium NITH ,
, |
Metodekompendium NITH ,
, |
|
Støttelitteratur og anbefalt lesning blir presentert
gjennom skolens fagsider på intranettet. |
TK100 Datamaskinens
oppbygging og virkemåte (2 vt) |
|
Mål |
Dette kurset er et introduksjonskurs, og vil gi
deg et innblikk i datamaskinens oppbygning og virkemåte, operativsystemets
funksjoner, og en første innføring i datakommunikasjon. |
Forutsetninger |
Ingen forutsetninger utover opptakskrav. |
Innhold |
Del I Datamaskinens oppbygging og virkemåte (25%)
- Du skal ha en grunnleggende forståelse for datamaskinens oppbygning
og virkemåte, og kunne forklare hvilke avveininger som foretas
ved valg av løsning.
- Du skal vite hvilke komponenter som inngår i datamaskinen:
CPU, RAM, inn/utenheter, ulike typer periferutstyr, og forstå
bruken av logiske porter (AND/OR).
- Du skal ha grunnleggende ferdigheter når det gjelder binæraritemetikk
og konvertering. Du skal kunne redegjøre for hvordan hver komponents
ytelse innvirker på datamaskinens totale ytelse.
Anslått tidsbruk: 10 timer / 8 timer egenarbeid
Del II Operativsystemets funksjon og virkemåte (15%)
- Du skal ha grunnleggende forståelse for operativsystemets
funksjon og virkemåte. Dette omfatter bruk av prosessbegrepet
og hvordan flere prosesser utføres på en datamaskin, utstyrsdrivernes
funksjon og virkemåte, hukommelsesadministrasjon og filsystemet.
Anslått tidsbruk: 8 timer / 2 timer egenarbeid
Del III Bruk av operativsystem (25%)
- Du skal ha praktisk erfaring med bruk av et operativsystem.
Dette betyr at du skal kunne betjene operativsystemet, administrere
ressurser og brukere, samt kjenne til vanlige feilsituasjoner.
Spesielle punkter som bør dekkes er: Partisjonering og formatering
av disker, Installering og konfigurering (kontrollpanel og registry
editor), Boot-prosessen.
Anslått tidsbruk: 10 timer / 10 timer egenarbeid.
Del IV Datakommunikasjon (20%)
- Du skal ha grunnleggende kjennskap til teorien og begrepsbruken
innenfor nettverk. Du skal forstå protokollbegrepet, vite om
vanlige utstyrskomponenter og deres bruksområde. Spesielt skal
du kjenne til bruken og oppbyggingen av TCP/IP-protokollene,
og hvordan Windows settes opp for å koples til Internet.
Anslått tidsbruk: 8 timer / 8 timer egenarbeid.
Del V Internett (15%)
- Du skal kunne aksessere Internett gjennom en nettleser, og
være i stand til å søke etter løsninger på operativsystem/maskinvarerelaterte
problemer. Du skal kunne lage og legge ut en web-side.
Anslått tidsbruk: 4 timer / 8 timer egenarbeid. |
Gjennomføring |
Kurset har en arbeidsramme på ca. 100 timer. Det
vil bli gitt undervisning i de fleste læringsmålene, men det forventes
at noe av stoffet tilegnes på egen hånd. |
Evaluering |
Flervalgseksamen. Ingen hjelpemidler tillatt. |
Litteratur |
Kompendium i TK100, DPH 2000 (local print),
, |
|
Støttelitteratur og anbefalt lesning blir presentert
gjennom skolens fagsider på intranettet. |
TK200 Datateknikk
1 ( 2 vt) |
|
Mål |
Dette kurset introduserer en del emner innen fagene
datakommunikasjon og operativsystemer. Det gir innblikk i grunnleggende
begreper innen operativsystemer, og anvendelsesorienterte emner
innen datakommunikasjon. |
Forutsetninger |
Fullført TK100 |
Innhold |
Del I Operativsystemer (40%)
- Du skal ha grunnleggende forståelse for oppbyggingen av operativsystemer,
og ha innsikt i styringen av utstyrsenheter og prosesser. Anslått
tidsbruk: 16 timer / 24 timer egenarbeid
Del II Datakommunikasjon (60%)
- Du skal ha en forståelse av de grunnleggende begreper og kjennskap
til de tekniske komponentene innen datakommunikasjonsfaget.
Du skal ha god kjennskap til anvenderprotokollene i Internet
og transportprotokollene som brukes innen TCP/IP protokollfamilien.
Anslått tidsbruk: 24 timer / 36 timer egenarbeid
|
Gjennomføring |
Kurset har en arbeidsramme på ca. 100 timer. Det
vil bli gitt undervisning i de fleste læringsmålene, men det kan
forventes at noe av stoffet tilegnes på egen hånd. Obligatoriske
øvelser skal ha godkjente besvarelser. |
Evaluering |
Evaluering skjer sammen med evalueringen av TK100
i vårsemesteret |
Litteratur |
Kurose and Ross : Computer Networking. A Top-down
approach kap.1-3 ,
, |
Gary Nutt : Operating Systems, a modern perspective,
kap.1-7 ,
, Comment: Recommended readings as provided |
Støttelitteratur |
|
|
TK300 Datateknikk
2 (2 vt) |
|
Mål |
Dette kurset introduserer dypere emner innen fagene
datakommunikasjon og operativsystemer. Det gir innblikk i avanserte
begreper innen operativsystemer, og dypere tekniske emner innen
datakommunikasjon. |
Forutsetninger |
Fullført TK200 |
Innhold |
Del I Operativsystemer (60%)
- Du skal ha grunndig innsikt i behovet for synkroniserte prosesser,
og forstå hvilke mekanismer operativsystemet kan bruke for å
tilby dette. Deadlock-problemet skal være grundig forstått.
- Grundig innsikt i minnestyring, inkludert beskyttelse og teknikker
for "virtuelt minne".
Anslått tidsbruk: 24 timer / 36 timer egenarbeid
Del II Datakommunikasjon (40%)
- Du skal vite hvordan broer, svitsjer og rutere fungerer.
- Du skal vite hvilke teknologier som benyttes innen begrepene
LAN og WAN.
- Du skal vite hvilke problemstillinger som knytter seg til
nettverks- og linjeprotokoller.
Anslått tidsbruk: 16 timer / 24 timer egenarbeid. |
Gjennomføring |
Kurset har en arbeidsramme på ca. 100 timer. Det
vil bli gitt undervisning i de fleste læringsmålene, men det kan
forventes at noe av stoffet tilegnes på egen hånd.
Obligatoriske oppgaver/øvelser |
Evaluering |
Evaluering er basert på individuell prøve etter
fullført kurs |
Litteratur |
Kurose og Ross : Computer Networking. A Top-down
approach kap.4-5 ,
, |
Gary Nutt : Operating Systems, a modern perspective
kap.8-14,16,
, |
|
|
TK400 Datateknikk
3 (2 vt) |
|
Mål |
Emnet skal gi en fordypning i utvikling og implementasjon
av Internet-baserte løsninger, samt en forståelse av en del teoretiske
emner innen klient/tjener-teknologi. |
Forutsetninger |
Fullført TK300 og PG300 |
Innhold |
- Web-basert programmerings- og utføringsmiljø
- Virkemåten til en Web-tjener
- Klientside-programmering, inkludert HTML, DHTML, skripting
og bruk av objekter
- Tjenerside-programmering med vekt på ASP og VBscript
- Bruk av databaser fra et tjenerside-program
- Bruk av transaksjonstjenester fra et tjenerside-program
|
Gjennomføring |
Kurset blir gjennomført med 2 timer forelesninger
og 2 timer lærerstyrte øvinger. Studentene må regne med en del egenarbeid
på laboratoriet utover øvingstiden. |
Evaluering |
Det avholdes en 4 timers skriftlig eksamen i faget,
hvor bruk av trykte og skrevne hjelpemidler er tillatt. |
Litteratur |
Lasse Berntzen : Utvikling av avanserte Internettbaserte
applikasjoner (manuskript) ,
Sept. 2001 , |
|
|
|
|
|
|